I dag har vi for alvor kome i gang med julebaksten:
Pynting av pepperkaker. Jens tok jobben skikkeleg seriøst og plasserte kvar einaste non-stop der han skulle. Søstera derimot... Rett som det var sneik ho til seg ein non-stop, og tygde den i seg med all den diskresjon ein toåring kan oppdrive. For det første var det ikkje så vanskeleg å sjå ho, for det andre så var heile haka full av ulike fargar etterpå. Ein trengte ikkje vere "rocket scientist" for å forstå teikninga...
Slik såg dei ut, ferdig pynta og plassert i boks. På biletet under har vi akkurat teke det første brettet med brune pinnar ut av ovnen, og delt dei opp (Dette bildet skulle vel roe nervane til enkelte julegjestar?)
Krafttak som baking og slikt krev sin mann og kvinne, for ikkje å snakke om jente og gut. Det er godt det er fleire dagar att før jula startar!
No om dagane er det filmen "Rio" som er skikkeleg i vinden her i huset. Snakkande papegøyer (og überskumle kakaduer) er fengslande underhaldning. Ein morsom film som gleder både små og store i familien!
Eg veit ikkje om vi kan kalle det spin-off, eller noko anna, men Angry birds-spelet kjem i ein eigen Rio-variant (Det var forøvrig dette spelet som sette oss på tanken å sjå filmen...)
Angry birds rio vert spelt ein del, og Jens elskar å sjå på (mrk. sjå på. Han syns det er litt vanskeleg å spele sjølv...) Så eit spørsmål som "Pappa, kan ikkje du spele det fuglespelet?" er ikkje så uvanleg å høyre frå tid til anna.
På facebook i dag hadde nokon lagt ut lenke til ei festleg utgåve av juleevangeliet på Aftenposten. Ein rykande fersk og veldig språkleg oppdatert versjon av juleevangeliet, tilpassa facebook-generasjonen:
«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la'n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel :-) :-) :-) … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»
Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»
Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.
Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»
Kom du i julestemning, eller? Det er kanskje greit at den vanlege utgåva fortsatt vert lest i kyrkja...
Ole
PS! Nemnte eg at eg har ferie? Ikkje? Neivel. Eg har altså ferie! FERIE!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar