Vi gjekk opp til fjelltoppen Stovegolvet. Løypa er lagt opp som ein rundtur, der oppstiginga går i rimeleg bratt terreng. Somme stader følte vi oss nesten som fjellklatrarar...
Storslått natur!
Vi nærmar oss toppen...
...der oppe står hovudvarden på Stovegolvet, og til venstre i bildet kan du sjå taket på den gamle televerk-hytta der vi sat og åt lunsj (Sjå bilde lenger nede):
Akkurat i dette landskapet følte eg meg nesten som ein del av Ringens Brorskap...
På eit punkt nesten heilt oppe på toppen, kunne vi skimte parkeringsplassen og bilane våre 500 meter lenger nede:
På toppen, som altså heiter Stovegolvet, er det god utsikt til store delar av Sunnhordland. Her ser vi austover, mot øya Huglo og sørenden av Tysnes, og endå lenger bak kan landskapet rundt Rosendal og Kvinnherad skimtast:
Søraust: Leirvik til høgre, sørenden av Huglo til venstre og i bakgrunnen ser vi landskap i Kvinnherad og Etne:
Sørover mot Leirvik og Heiane, og Sveio på andre sida av fjorden:
Og sørvestover, mot sjølvaste Bømlo. Siggjo står der som eit sikkert landemerke:
Litt lunsjmat i le for vinden. Varden i bakgrunnen er toppen på Stovegolvet.
Etterkvart vart det ganske kaldt i vinden heilt oppe på toppen. Vi måtte bevege oss igjen, og fortsatte på stien mot dei nye steintrappene ned frå fjell. Ein artig, liten varde på vegen:
Nedstiginga var mykje lettare enn turen opp, og det er då også mange turgåarar som vel å gå både opp og ned i desse nylaga steintrappene:
Trappene stod ferdig i mai i år, og er bygde av sherpaer frå Nepal. Dei brukte berre fem veker på arbeidet - og alt er laga med handmakt (Artikkel om arbeidet i Stordnytt her)
Ein med caps og ei som hadde gleda seg til å gå i trappene, men dessverre ikkje fekk med seg så mykje akkurat då...
Vel nede frå fjellet gjekk vi eit godt stykke på grus- og asfaltveg tilbake til der vi starta.
Idyllisk landskap like ved kraftstasjonen, der vi trøytte i beina kunne setje oss i bilane og køyre heim til Bømlo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar